Konfirmasjon i Granly kirke 2017

Søndag 14. mai ble en stor festdag i Granly kirke. I overkant av fem hundre mennesker hadde møtt fram for å være med på konfirmasjonsgudstjenesten med 21 konfirmanter.

 

Det var prestene Morten Askjer og Jan Erik Askjer som ledet gudstjenesten. Jan Erik hadde dagens preken og Morten hadde en hilsningstale til konfirmantene. Etter prekenen kom konfirmantene, én og én, fram til alteret og svarte på spørsmålene som lød ved deres egen dåp. Hver konfirmant ble bedt for med håndspåleggelse og de fikk hvert sitt kort med et bibelvers på.

Under gudstjenesten var det to sangsolister. Ingar Grytnes sang «Far, min Far» og Terese Myhre sang «In Your Arms».

Jørgen Saaghus og Oliver Simonsen hadde en frisk tale på vegne av konfirmantene. De takket for en fin konfirmanttid, uttrykte takknemlighet for hva de hadde lært og hva konfirmantåret hadde betydd for dem.

Vi gratulerer alle våre konfirmanter med dagen og ønsker dem Guds velsignelse.

Her kan man lese prekenen for dagen, av Jan Erik Askjer:

«Jo Nesbø og Diderre har en sang der det synges «Er det det noen husker Erik Vea, fra NM på skøyter i 73. Er det noen som vet hvor han egentlig ble av?  Gikk han hjem, gikk han rundetiden ned?»

Sangen handler om en ung skøyteløper som nesten ingen hadde hørt om. Verken Bjørnsen eller Jorsett hadde trua på han. Men Vea gikk så «issubben» spurta og Jorsett tok fram skjemaet «norsk rekord». Det lå an til å bli gull og vel så det.

Men utover i løpet stivna skøyteløperen. Med feilskjær og to fall på siste runden, havnet han langt ned på lista. – Men da hadde de fleste blant publikum allerede gått hjem!

I sangen henvender Jo Nesbø seg til faren sin som under skøyteløpet lå og sov med «kongsbergknekk» på sofaen. Og han synger:

«Da vekket jeg, fatter og sa «fatter». Jeg tror jeg har fått meg en helt ny helt. For han prøvde på noe han umulig kunne greie. Men fatter gjespa og sa «er det så spesielt?».»

Så fortsetter han:

«Er det det noen husker Erik Vea, fra NM på skøyter i 73. Er det noen som vet hvor han egentlig ble av?  Gikk han hjem, gikk han rundetiden ned?»

Erik Vea var en sånn som ikke gav opp, han mista ikke motet, selv om han hadde grunn til det! Det var derfor han ble den nye helten til den 13 år gamle Jo Nesbø.

Vi reiser oss og hører teksten fra Lukas, kapittel 18, vers 1-8:

Så fortalte Jesus (han) dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:

      «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.  I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’  Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»

     Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?  Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.» Amen.

Dette er egentlig en litt rar historie. Om en uhederlig dommer og en enke som stadig kommer og maser på dommeren. Men hva er egentlig hensikten? Hvorfor forteller Jesus dette?

Jo, Lukas forklarer hva det går i før Jesus begynte å fortelle. Han skriver: «Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet».

Jesus vil oss altså to ting:
1. At vi skal be.
2. At vi ikke skal miste motet.

Først: Alle vi som er har en eller annen erfaring med å be. Noen ber kanskje gjennom hele dagen. Tanker og bønner flyter over i hverandre. Andre ber av og til. Eller noen ber veldig mye om én spesiell ting. Noen synes kanskje det er vanskelig å be, de synes ikke at de lykkes med bønnelivet sitt. Noen har dårlig samvittighet for at de ikke ber nok. Noen ber bare når de er i kritiske situasjoner. Og noen har kanskje sluttet og be.

Vi er veldig forskjellige. Og vi er i ulike livssituasjoner og vi har forskjellig bakgrunn.

Men budskapet fra Jesus er det samme til oss alle. Han vil at vi skal be! Og han sier at han vil hjelpe dem som ber! Han sier at «jeg skal sørge for at de får sin rett!».

Det andre Jesus vil si oss i denne teksten er at vi ikke må miste motet.

Det sier han fordi han vet hvor lett det er å miste motet for oss mennesker. Han veit hvor lett det er å gi opp!

I løpet av en gjennomsnittlig uke snakker jeg med både vokse og ungdommer som har mest lyst til å gi opp. Det er folk som lever helt vanlige liv. Men de opplever at ting er så vanskelig og at livet er veldig krevende.

Det kan ha med venner eller mangel på venner å gjøre. Eller det kan ha med familieforhold å gjøre, sykdom eller sorg, eller vonde ting man har opplevd. Hjertet kan være fullt av en skjult smerte som ikke synes for andre. Den kan være der skjult bak bunadssøljer, hvitskjorter og konfirmantkapper, eller for den del en prestedrakt.

Men Jesus sier at vi ikke skal miste motet og at vi ikke skal gi opp.

Han ber oss om å omvende oss og komme til Gud og fortelle sannheten om livet vårt. Han ber oss om å stole på Gud. Gi Gud en ny sjanse til å ta seg av oss!

Ikke slutt og be! – Fortsett å be!
Gud har lovet å gi deg din rett! Ikke mist trua på at Gud kan!

I dag møter vi en fattig enke som skal være vår bibelske mentor. Hun viser oss at det funker å ikke gi seg! Hun stod på – helt til hun fikk retten sin! Denne enka er vår nye helt. Hun sluttet ikke å be, hun gav ikke opp håpet og hun mistet ikke motet! Hun er vårt forbilde!

Teksten minner oss om at vi trenger å oppdage at Jesus er på vår side, og gang på gang fortelle ham om livet vårt slik det er. – Selv om vi har gjort det hundre tusen ganger før!

Og vi kan la oss inspirere av skøyteløper Erik Vea. Han som ikke gav opp, selv da han hadde en god grunn til bare å kutte ut! Han stod på, – til tross for fall og feilskjær og til tross for at folk gikk hjem, og ikke gadd å se på det «håpløse» prosjektet hans. Erik Vea er også vår helt!

Kjære dere:
Vi har en tilgivende og forstående Gud. Han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Hans løfter svikter ikke og hans trofasthet tar ikke slutt!

Til sist, tre vers fra Hebreerbrevets kapittel 12, fra vers 1:

«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss,
så la oss legge av alt som tynger,
og synden som så lett fanger oss inn,
og med utholdenhet fullføre
det løpet som ligger foran oss,
med blikket festet på ham
som er troens opphavsmann
og fullender, Jesus.
For å få den gleden han hadde i vente,
holdt han ut på korset
uten å bry seg om skammen,
og nå har han satt seg
på høyre side av Guds trone.
Ja, tenk på ham som holdt ut
en slik motstand fra syndere,
så dere ikke blir trøtte og motløse.»

Amen.

 

Tekst og foto: Jan Erik Askjer

Artikkelen er publisert 18. mai 2017